Svein Georg Asak's slektsforskning  Søk med GOOGLE  
Anetre:   Forklaring til gårdshistoriene på Romerike
Link til alle navn i anetreet

Arbeidet med slektsregistreringen
Jeg lager linker til nedstående temaer etterhvert som de blir ferdige.

Tilbake til startsiden

Arbeidsdagbok..

Anelinjer fra Asak Nedre

Fylke og kommuneoversikt




Utvidet anetre
Svein Asaks anetre




Farger på navn og tabeller knyttet til gårdshistoriene:

I all etterfølgende dokumentasjon av personer i gårdshistoriene har jeg konsekvent oppført navn på aner i rett opp og nedadstigenede linje i fet skrift, og alltid tilføyd anenummeret foran navnet i parentes, etterfulgt av årstall for født/død etter navnet, når dette er kjent.

Eksempel: (5) Gunda Olava Andersdtr. 1863 – 1946

Når navn bare er oppført med ett årstall er dette alltid fødselsår. Andre typer årstall knyttet til navn, er alltid oppført med anmerkning om hva årstallet er:

F.eks: (186) Tord Olsen d.1751 som døde i 1751 og hvor fødselsår ikke er kjent.
Når det står «ca.» foran et årstall, er dette ofte fordi fødselsåret er beregnet i forhold til en oppgitt alder. I skiftedokumenter ved arveoppgjør er alltid datoen for selve skiftet kjent, men i disse dokumentene var det mest vanlig å oppføre alderen på barna, men ikke fødselsåret. Da blir det fort en feil på +/- et år, avhengig av når på året personen er født. Det var også vanlig å oppgi alderen til en person i forhold til hvilket år man fylte ved neste fødselsdag. 

Dette er imidlertid kun et problem der det ikke finnes kirkebøker. Er disse tilgjengelige, er dette den sikreste kilde til en persons fødselsdato. Men senere i livet var det ikke alltid alderen ble korrekt oppgitt. Under folketellingene kunne en mor sitte med en stor barneflokk, hvor hun ble spurt om barnas fødselsår. Det var lett å huske feil og bomme på et år. Jeg trenger ikke gå lenger enn til min far for å finne en feil innføring. Han er i folketellingen i 1910 oppført med riktig fødselsdato, men årstallet er oppført et år feil, 1901 i stedet for 1902.

En annen mulig feilkilde er bygdebøker, hvor avskriftsfeil fra kildene kan introdusere feil navn eller årstall i bygdeboken. Et eksempel jeg har på det er «Bygdebok for Skedsmo», som angir min oldemor Anne Dorthea Christensdtr å være født i Sørum i 1824.  (Riktig årstall er 1821.) Dette var informasjon jeg benyttet i 1996 og som gjorde at jeg ikke fant henne i noen kirkebøker den gangen. Dette var før kirkebøkene var lagt ut på Internett i digitalarkivet og hvor eneste tilgang til kirkebøker var å sitte på riksarkivet å sveive microfilm.

I den transkriberte folketellingen for 1865 som nå er lagt ut på nett, er hun oppført med 47 år i 1865, hvilket gir fødselsåret 1818, som også er feil. Antagelig på grunn av en ny feiltolkning av kilden som er den håndskrevne utfyllingen av formularet som ble brukt ved folketellingen.

Derfor er det viktig at man har flere kildehenvisninger til samme person for å forvisse seg om at man har funnet riktig person, samt at man ser etter om personen er knyttet opp mot andre kjente familiemedlemmer og/eller bosted, eksemplifisert med vår ane (11) Anne Dorthea Christensdtr.  som i dagligtale bare ble kalt Dorte. Se eksemplet nedenfor.



Det er en uskreven regel i slektsforskningen at man skal kvalitetssikre en persons identitet med minst 3 kildehenvisninger så sant det finnes. I eksemplet ovenfor har jeg 8 kildehenvisninger.

Gårdshistoriene:
Vi finner igjen våre aner og deres etterkommere i alle gårdshistoriene. Når gården går ut av slekten, avsluttes gårdshistorien.
Alle slektspersoner som var brukere/eiere eller bodde på gården, er oppført i brun farge. Når navnet til en ane er farget brunt, som f.eks. ane (95) Andrea Mathisdtr. 1741-1808 i tabellen nedenfor, betyr det at personen også bodde/eide eller var bruker på gården som er omtalt. Navn på aner i sort som for (5) Gunda Olava Andersdtr. 1863 – 1946, betyr at personen var født og oppvokst på den omtalte gården, men ikke bodde på gården som voksen. Personen giftet seg og flyttet til nytt sted, hvor jeg har med en anmerkning om hvor han eller hun flyttet/bodde.

Alle navnetabeller i gårdshistoriene i etterfølgende dokumentasjon og som har gul bakgrunn, inneholder alltid en ane (vår slektsgren) i søskenrekken, og har påført anenummeret foran navnet.



Alle andre navnetabeller har hvit bakgrunn, men kan inneholde navn skrevet i brun farge. Dette er personer som bodde/eide eller tok over gården. Alle personene i tabellen har samme stamfar på gården (om noe annet ikke er nevnt) og som vi også nedstammer fra.



Alle slektsdata og gårdshistorier er hentet fra bygdebøker hvor jeg har trukket ut det som er relevant for vår slektshistorie. En egen side inneholder oversikt over alle våre aner i den slektsgrenen jeg omtaler, og hvilke gårder de var knyttet til. Dette er senere forsøkt kvalitetssikret ved å gå inn i tilgjengelige originalkilder der disse har vært tilgjenglig.

Før navneloven ble endret i 1923 var alle navn basert på et såkalt patronym. Dette innebar at barnas etternavn alltid ble utledet av farens fornavn. Het faren Lars, fikk sønnene «Larsen» som etternavn. ( i betydningen Larsønn, eller sønn av Lars ).

Døtrene fikk etternavnet «Larsdatter», oftest forkortet med «Larsd.» eller «Larsdtr.» Skriftspråket i Norge var dansk. Embedsmenn var ofte utdannet i Danmark og det skjedde en fordansking av skriftspråket. Dessuten var man ikke skrifttro, og ikke slik som i dag hvor man er opptatt av at navnet både uttales og staves korrekt. Mange kunne hverken lese og skrive, slik at det var opp til presten hvordan navnet ble stavet ved innføring i kirkebøkene.

Ved spørsmål om «hva skal barnet hete?» under dåpsinnføringen, ble ofte navnet Kristian til Christian. Se bare på navnet på hovedstaden den gangen. «Christiania» ble senere fornorsket til «Kristiania». Dette skjedde også med personnavn. Derfor vil man ofte finne samme person med navnet skrevet på forskjellig måte i forskjellige kilder. Folk hadde ofte et navn de brukte i dagligtale og et annet i mer offisiell sammenheng.

Navnet ble ofte også modernisert, og man endret stavemåte. Dette er en utfordring for slektsforskeren. Man skulle kanskje anta at dåpsinnføringen skulle være den mest signifikante stavemåten av et navn, men slik er det ikke.

Anenummerering:
Anetavle med anenummerering etter Kekule Von Stradonitz.
Jeg har valgt å bruke dette systemet fordi det er mest utbredt og enklest å finne frem i og forstå. Nedefor vil du finne en tabell jeg har utarbeidet, som viser antall aner i hver generasjon, sammen med anenummerrekken for den enkelte generasjon.

Proband er alltid det første individet, eller den eller de personer som man går ut fra, også kalt indekspersonen. Anenummer for menn er alltid liketall og for kvinner alltid oddetall. Personene i Stradonitzs anetavle nummereres fortløpende og proband er alltid 1. Deretter følger slekten hvor far blir 2 og mor blir 3. Farens foreldre blir 4 og 5 og morens foreldre 6 og 7. Dette er besteforeldrene til proband. Anenummeret til faren til en person blir alltid det dobbelte av denne personens anenummer.
Anenummeret til moren til en person blir alltid det dobbelte av denne personens anenummer +1.

Det samme gjelder den andre veien for å finne et barn til en i anetavlen. For faren er det bare å dele anenummeret på 2, og for moren trekker man fra 1 og deler på 2 for å finne barnets anenummer i anetavlen.

Eksempel på Kekule Von Stradonitz anetavle:


Da alle gårdshistoriene bare omtaler aner i min (Svein Georg Asak) farsgren, vil alle omtalte anenummer på gårdene befinne seg i kolonnen «Anenummer fars gren» som er merket gult (nedenfor). Familierelasjonen til forfedre i forhold til anenummer, vil være den samme for mine søsken samt søskenbarn på fars side av slekten.



Eksempel på hvordan du bruker tabellen:
Du sitter f.eks. og leser gårdshistorien for Hønsi Nordre i Sørum. Som nevnt tidligere er navn på alle aner i rett opp og nedadgående linje, skrevet med fet skrift påført anenummer foran navnet. Kanskje du leser historien om
(381) Anne Olsdtr. 1655 - 1726. I den gule kolonnen i tabellen ovenfor , finner du på fjerde linje nedenfra, tallrekken 256-383.  Hennes anenummer er 381 og befinner seg således inne i denne tallrekken. Ut til høyre finner jeg at hun er 5 x tippoldemor til meg og mine søsken (Proband), samt mine søskenbarn.
Da blir hun følgelig 6 x tippoldemor til mine barn og 7 x tippoldemor igjen til deres barn (mine barnebarn). Samme gjelder selvfølgelig for mine søsken og søskenbarn (Fetter og kusiner).

Lykke til med lesingen av gårdshistoriene.


Til gårdsoversikten.

NB!
Visse versjoner av Windows explorer og Firefox greier ikke å åpne linker i et PDF dokument. Har du dette problemet  anbefaler jeg deg å laste ned og installere nettleseren Chrome fra Google.