Fellesside for Svein og Eva's slektsforskning   
Anetre:   Dagbok fra slekstforsknings arbeidet.
Link til alle navn i anetreet

Arbeidet med slektsregistreringen
Jeg legger til ny informasjon til nedstående temaer etterhvert som de blir ferdige.


Tilbake til Svein's startside

Tilbake til Eva's startside

Fylkes og kommuneoversikt



Utvidet anetre
Svein Asaks anetre



Utvidet anetre
Eva Hauges anetre






Her har vi (Svein og Eva) skrevet dagbok om små og store opplevelser og oppdagelser gjennom arbeidet med slektsforskingen.  ( De nyeste innleggene øverst.)
Jeg anbefaler å laste ned og installere nettleseren Chrome fra Google som fungerer utmerket på disse nettsidene.


Svein 22.10.2016

Under mitt arbeid med å skrive en biografi om min oppvekst på Grünerløkka, fant jeg en film på nettet som forteller om historikken for denne bydelen samt hvordan løkka så ut i 1973 da denne filmen ble laget.

Svein 04.09.2016


I dag fikk jeg en GEDCOM fil av Ole Trøan som er mannene til min datter Merete. En GEDCOM fil er et utvekslingsformat mellom forskjellige slektsforskningsprogram. Ole har brukt et helt annet program på sin MAC, mens jeg bruker det windowsbaserte programmet "Brothers keeper". Konverteringen gikk forholdsvis problemfritt, og nå kan mitt lille barnebarn  "Mathilde Elisabeth Asak Trøen" fremvise en imponerende anerekke som i flere grener går tilbake til 1500 tallet. Hun har en komplett anerekke i alle fall opp til tipp-tipp olderforeldernivå.

Svein 27.07.2016

Jeg har alltid visst at mine foreldre bodde på Refstad da de giftet seg. Jeg har imidlertid ikke visst hvor på Refstad de bodde. På et besøk på Nasjonalbiblioteket 21.4.16 fikk jeg svaret da jeg satt og søkte i gamle digitaliserte aviser. Det er forøvrig utrolig at man kan søke i fritekst på nærmest hva som helst, i alle årganger, av alle aviser utgitt i Norge. Jeg søkte etter min mor "Anna Bekkedal" og fikk treff på en annonse i Aftenposten fra 29.12.1939. Det var mor og fars bryllupsannonse hvor vielsen var lørdag 30.12.1939 og feiringen skulle skje i brudeparets hjem i Åkerøveien 6 på Refstad.

Huset som ligger der i dag, er det samme som i 1939. Det går frem av et flyfoto av huset fra 1937. Det er et forholdsvis lite hus med en stor eplehage hvor dette bildet er tatt sommeren 1940.


Svein 20.07.2016

Evas tippoldeforeldre (24) Johan Christian Martin Andreassen 1833 og (25) Kari Iversdatter 1837,
giftet seg 24.10.1858 bare 40 dager før deres første barn (12) Iver Andreas Johansen Ask 1858-1928 ble født. De bodde først på gården Strudshavn på Askøy da han ble født.

Et par år senere
bodde de på Frugard, knapt 800 m i luftlinje fra kona Karis barndomshjem på Hop. De bodde på Frugard frem til ca. 1870 hvoretter de flyttet til Laksevåg utenfor Bergen.


Klikk på kartet:


Svein 12.07.2016

I dag har jeg funnet (9) Hanna Thomine Christiansens oldeforeldre, hvilket er Evas tipp-tipp oldeforeldre.
I folketellingen for 1801 fant jeg på gården Albjerk i Sigdal, hennes tippoldefar som vi hadde funnet tidligere i andre kilder. Det er Ingebret Thoresen f.1798. Han var 3 år i 1801 (som bekrefter fødselsår 1798). Foreldrene var også oppført. Det var far Thore Christophersen 34 år (= født 1767) og mor Anne Olsdatter 33 år (= født 1768). Fødested for foreldrene er desverre ikke oppført for noen av dem. Flere av barna er også oppført og alle er nå lagt inn i slektsdatabasen.

Jeg fant også ei 10 år yngre søster til (9) Hanna Thomine i en transkribert dåpsinnføring. Det er Thora Petronelle (Larsdatter) Engebretsen, født 20.01.1868.



Svein 26.06.2016

Jeg har oppdaget at noen nettlesere ikke greier å åpne linker inne i PDF filer.  De har jeg mange av på disse nettsidene. Spesielt alle gårdshistoriene er lagt ut i PDF format. Problemet oppstår i visse versjoner av Windows explorer og Firefox.  Har du dette problemet  anbefaler jeg deg å laste ned og installere nettleseren
Chrome fra Google. Den fungerer så vidt jeg kan se utmerket.

Svein 23.06.2016

Omfattende ny informasjon og endring av "Lay out" ble lagt ut.
Ca. 800 nye personer og 150 familier er lagt til.
Alle kilder til personer er tilgjenglig, sammen med 15 gårds-
historier fra
Skedsmo Sørum og Gjerdrum, hvor vi kan følge
familiens aner
på gårdene, fra slutten av 1500 tallet, frem til
etterslekten til vår stamfar på gården solgte eller forlot gården.
Biografi knyttet til personer er også lagt ut der dette finnes.

Svein 2016:

Anelinje fra Asak Nedre i Skedsmo til Sørum og Gjerdrum.

Da jeg la slektsforskningen på hylla i 2003 var jeg vel vitende om at stadig mere slektsrelatert stoff ville bli lagt ut på Internett. Jeg kunne heller ikke den gangen finne den slektsgrenen som gikk til Sørum gjennom min farmor (5) Gunda Olava Andersdtr. 1863 – 1946, fordi det manglet bygdebøker.

På det tidspunktet visste jeg imidlertid at slektsforsker og historiker Jan Erik Horgen var i ferd med å skrive bygdebøkene for Sørum.

Disse skulle vise seg å bli et 5 binds praktverk av en boksamling, helt ulik hva jeg har sett av bygdebøker tidligere, med historiske kart, gamle historiske bilder og flotte fargebilder fra Sørum.

Jan Erik Horgens bygdebøker om Sørum

I døpsinnføringen til farmor (5) Gunda Olava hadde jeg funnet at hennes mor var oppført med (11) Dorthe Christensdtr. født på Hameren i Sørum.

Utklipp fra kirkebok - Anne Dortia Christensdatter

Det var med stor spenning jeg leste innholdsfortegnelsen over gårder i de nye bygdebøkene for Sørum, og ganske riktig, der fant jeg igjen slekten på Nord Hammeren (Trangen).

Da det viste seg at våre forfedre i stor utstrekning var stedfaste selveiere og velstående bønder fra større gårder, åpnet det opp den reneste motorvei av kilder til slekt på 15 gårder i Skedsmo Sørum og Gjerdrum.

Jeg har nedlagt mye arbeid i å finne aner i denne slektsgrenen, hvoretter jeg har skrevet gårdshistorien fra tiden da familiene bodde på gårdene, frem til gården gikk ut av slekten. Den skjematiske oversikten viser navnet på gårdene og anenummeret til de som bodde der, og med bokser og piler som viser hvor de bodde og hvor de flyttet da de giftet seg.



Svein 2015

Våre forfedre på gården Hønsi i Sørum  gjennom 200 år!

Alle anenummer knyttet til personer for denne slektsgrenen er basert på anetavlen til Svein Georg Asak som proband (1)

Gården Hønsi Nordre i Sørum, i dagligtale kalt “Nordigarden”, har vært i våre forfedres eie sammenhengende i rundt 200 år. Den første kjente eieren i vår slekt var (1524) Gudmund som bodde her tidlig på 1600 tallet.
Sønnen hans, (762) Ole Gudmundsen ca.1620-1664 vet vi mer om. I bygdeboka for Sørum kan vi følge slekten inntil broren til (47) Gorine Dorthea Larsdtr., Kristian Larsen 1767-1815 kjøpte gården Branderud av sin svigerfar, hvoretter han flyttet dit med hele familien.

Med disse flyttet vår slekt fra Hønsi Nordre, hvor slekten hadde drevet gården fra tidlig på 1600 tallet. (Solgt i 1805)

Forøvrig er interessant å se at premierløytnant Christian Otto von Hessen fra Mellom Asak i Skedsmo kjøpte gården i 1809. “Mellom Asak” er nabogården til gården Asak Nedre hvor min far (ane 2) Georg vokste opp. Det må ha vært forbindelser mellom Asak i Skedsmo og Hønsi allerede på dette tidspunktet. Vi ser også at (ane 23) Thore Gulbrandsdtr. 1784 – 1862 var født og antagelig bodde der etter at Hønsi var i Hessens eie. Hessen flyttet aldri til Hønsi, men hadde tjenestefolk som bodde og drev gården.

Kilde: Bygdebok for Sørum bind 4 side 551-555.

Siste: Nå har jeg skrevet hele gårdshistorien for Hønsi i tiden den var i vår slekt. se ovenstående eller går direkte til Hønsi gårdshistorie.



Svein 2014
Giftemål mellom søskenbarn.

Vår ane (23)Thore Gulbrandsdatter giftet seg første gang med (22) Christen Olsen 1770 – 1832. Hun var 14 år yngre enn sin mann. Han var gift tidligere og enkemann. De fikk 2 barn, Gulbrand 1810 og vår ane (11) Anne Dorthea 1821 - 1918.
 
Etter at (22) Christen Olsen døde i 1832, giftet (23)Thore seg på nytt i 1835. Denne gang med en 16 år yngre fetter. Det var Jacob Kristiansen 1800, sønn av hennes onkel Kristian Larsen 1767 - 1815, som var broren til moren.

Det var 30 års aldersforskjell mellom første og siste ektemann Hun var 50 år gammel da hun giftet seg med fetteren som var 34 år. Det var ofte økonomiske motiver som lå bak denne type ekteskap. Enker med jord var ettertraktet på den tiden. De fikk ikke barn sammen.

(11) Anne Dorthea var 14 år da moren i 1835 giftet seg på nytt med fetteren Jacob Kristiansen.

En skjematisk oppstilling av familierelasjonene viser slektsskapsforholdet.

Kilde: Sørum bygdebok bind 2 side  493, 494



Eva 2003


Anne Catrine er femmenning til sitt eget barn Marie født 8.mars 2003!!   ?

I slektsforskningen har vi noe som kalles for sammenfallende slektslinjer. Begrepet innebærer at mange mennesker gifter seg med etterkommere av fjerne slektninger. De fleste helt uten å ane det.
La oss ta Anne Catrines eksempel: Hun forsker på slekten til sin mann hvor faren til Bjørn heter Tor Egil Ask.
Eva (Anne Catrines mor) og jeg (Svein) har forsket på slekten til Evas mor som også heter Ask. Men det er mange Ask i Norge så vi tenkte ikke så mye på det før vi begynte å krysse hverandres spor under etterforskningen. Vi fant det påfallende at Evas "Ask slekt" hadde bodd på samme adresse i Oslo som Bjørn sin "Ask slekt", med mindre enn 1 års mellomrom??
Svaret og løsningen fant Anne Catrine i kirkebøkene for Askøy utenfor Bergen.

Det viser seg nå at Bjørn (Anne Catrines mann) er firemenning til Eva (Anne Catrines mor) og dermed også firemenning til Evas søsken Kari, Siri og Reidar!! (Anne Catrines tanter og onkel).

Årsaken er at Eva og Bjørn har felles tippoldeforeldre som var Johan Kristian Martin Andreassen f: ca.1833 og Kari Iversdatter f: ca.1837. Neste slektsledd tok Ask navnet som kommer fra et gårdsnavn på Askøy utenfor Bergen. Brødrene Carl Bertin Ask og Iver Andreas Ask var brødere og henholdsvis Bjørn og Evas oldefedre!

Det rare er at mor mor Dagny Hauge (pikenavn Ask og mor til Eva) var sammen med Bjørns tante og onkel under brylluppet til Bjørn og Anne Catrine i mai 99, uten å ane at de var tremeninger.

Men kuuuleste synes jeg er at Catrine og Bjørn nå har fått en datter (8.3.2003) hvor Anne Catrine nå er femmenning til sitt eget barn!!   ?


Svein 2000

Her kommer litt 100 år gammelt sladder om Svein Asak's morfar.

Det heter så fint at "om hundre år er allting glemt". Men nei........ i dag fikk jeg bekreftelsen på at min kjære bestefar Alfred Hansen Bekkedal f.22.09.1879 var i samme båt som sin kone Anne. Det er at også han han hadde et barn utenfor ekteskap.
Dette står svart på hvitt i kirkeboka for Feiring. (Mottatt kopi i posten i dag 31.1.00). Barnet var en pike som ble født 25.1.1901 og døpt Margit Konstanse Alfredsdatter den 8.4.1901. Moren var Kristine Kristiansdatter Bjørnløkken f.1883 som reiste til Amerika med barnet i 1905.
Faren er i kirkeboken oppgitt å være Alfred Hansen Bækkedal f.1879 og dermed uten tvil min bestefar.

Første gang jeg hørte om dette var da mitt søskenbarn Bjørn Bekkedal var på besøk hos meg 8.12.99. Han hadde hørt dette av sin mor, men hadde ikke selv funnet annet i bygdebøkene over feiring enn en oversikt over alle som emigrerte til Amerika hvor Margit Konstanse Alfredsdatter er oppført og som reiste den 11. mai 1906.  De reiste med båten Montebello.

Etter at jeg fikk kopien fra kirkeboken søkte jeg på Internettet i folketellingen fra 1900. Her var det bare en Kristine i feiring født 1883. Hun het Bjørnløkken til etternavn og måtte være samme person. Hun arbeidet på gården Bjørndalen i 1900 og det må være mens hun var gravid fordi hun fødte (ifølge kirkeboka) i februar 1901. Nå som jeg hadde slektsnavnet tok det ike lang tid å finne henne under "Bjønnlykkjen" (Dialekt for Bjørnløkken) på Br.nr.20 og 21.
Historien om barnemorens foreldre og slekt finner du nederst på side 513 i bind IV i bygdeboken Feirings historie.

Eva 2000

Hyggelig besøk fra Eva's gjenfunnede slekt.      


Her er bilde av Eva og Willy

Søndag 6 februar 2000 fikk vi besøk av Willy Goodwin og kona Randi. Vi hadde vår tradisjonelle familiemiddag hvor alle inklusive mor-mor var på plass. Men hvem er denne Willy Godwin? Det er mange måter å si det på:

Han er fetteren (eller søskenbarnet) til Evas far, eller Sønnen til tanten til Evas far, eller nevøen (eller søster-sønn) til Evas far-far, eller barne barnet til Far-faren og Far-moren til Evas far, elleroldebarnet til Evas tippoldeforeldre.

Puhhh... det der var ikke så enkelt! Forøvrig er Willys 2 sønner tremenning med Eva, Kari, Siri, Reidar samt kusinen Anne Lise!

Evas oldeforeldre er Willys (og Reidar Hauge senior) sine besteforeldre som er:

Bildet til venstre:
Theodor Christiansen
Født: 1849 i Sigdal
Død: 1891

Bildet til høyre:
Hanna Thomine Larsdtr.
Født: 29.9.1858 i Skoger
Død: 1937

NÅ ble det helt klart for deg..... ble det ikke?? Se forøvrig på Eva's anetre som er felles for hennes søsken Reidar, Siri og Kari.
Se også nederst i loggen nedenfor: "Eva's slekt fra Skoger i Drammen"


Svein 1999

Evas slekt fra Skoger i Drammen

Vi har tidligere fått hjelp av Willy Goodwin til å komme på sporet etter resten av slekten til Hanna Thomine etter at vi hadde funnet hennes fødested i Skoger ved Drammen. Hanna Thomine var far-moren til Evas far.

I rett slektslinje kunne vi følge disse navnene:

Etterkommere av Haus Laufssøn (ca.1650) 12 slektsledd i rett linje: 
1 Hans Laufssøn g. Anne Eriksdatter 
2 Hans Hanssøn f. 1653 g. Ukjent 
3 Amund Hanssøn f. 1697 d. 1765 g. Kirsti Jonsdafter f. 1695 d.: 1767 
4 Haakon Amundssøn f. 1735 d. 1773 g. 1761 Anne Olsdatter Furuvoll f. 1732
5 Amund Haakonssøn f. 1764 d. 1840 g. Anne Kristensdatter f. 1765 d. 1807 
6 Haakon Amundsen f. 1790 d. 1870 g. 1813 Torine Gudbrandsdatter Imjelt f. 1792 d. 1855
7 Maren Kristine Haakensdatter f. 1827 g. 1853 Lars Engebretsen f. 1830 
8 Hanna Thoinine Larsdtr. f. 29.09. 1858 d. 1937 g. Theodor Christiansen f. 1849 d. 1891 
9 Christian M. Christiansen f. 1877 d. 1954 g. Emma Josephine Hauge f. 07.11.1879 d. 1938 
10 Reidar Hauge Christiansen f. 02.01.1910 d. 02.10.1989 g. 05.07.1936 Dagny Ask f. 27.02.1908 
11 Eva Hauge f. 19.12.1946 g. 26.05.1973 Svein Georg Asak f. 09.11.1945 
12 
Anne Catrine Asak 
f. 07.06.75 Merete Asak  f. 03.11.78 Stine Grete Asak  f. 04.10.81

 

Gård nr. 66. Østre Borge. Side 432  i Skoger boka

Skylden var 20 lispund salt inntil 1668, fra da av 22 lispund tunge. Eilif Torkelssøn, der nevnes som korsbror i Oslo ved lag 1360, ga 12 øresbol i Borge til korsbrødrene i Oslo. 1620 eiet et kanoni i Oslo domkapitel og Skoger kirke hver en halvpart i gården. Solumfolket hadde tidligere rådet for den ene av disse halvparter. Kanoniet solgte sin anpart til opsidderen ca. 1697, mens kirken beholdt sin til forbi 1800. Siden har gården vært selveiergods.

 

 

Brukere.

Søren, 1593-1595. Hans, 1605.

Tor, 1611-1624. Tor og naboen Halvor hadde nok ikke holdt sine veistykker i god skikk, den ene måtte bøte for 8, den annen for 4 hankefall. Veieftersynet gikk i gamle dager for sig på den måte at en stang blev lagt over ryggen på en hest, på hver ende av stangen blev der hengt en ring eller hank. Hesten blev så ført frem efter veien, og for hver gang kvister rev hanken av måtte der bøtes. Falt hele stangen av, blev det en kostbar affære.

Per, 1624-1633. Fra ham kan vi med nogenlunde sikkerhet følge gårdsslekten. Enken brukte gården en tid sammen med Brynild.

Erik Perssøn, 1639-ca. 1680, er sikkert foregåendes sønn, han var født ca. 1611. 1664 brukte han 2/3 av gården, mens Gudmund Kristofferssøn, født ca. 1634, hadde resten.

 

Hans Laufssøn, var g. m. Anne Eriksdatter, vel en datter av foregående. Der blev holdt skifte efter Hans 1683, og barna var: Lafur, Karen Birgitte og Berte. Vi tør anta at der har vært ennu en sønn,

Hans Hanssøn, 1683?-ca. 1730, var født 1653, gift og hadde i det minste 3 sønner:

1. Amund, se nedenfor,

2. Hans, f. 1697, faller vekk efter 1723,

3. Ola, kom til N. Kjeldås i Sande,

 

Amund Hanssøn, ca., 1730-1761, tok ved gården efter foreldrene. Han var født 1697 og døde 1765. Gift med Kirsti Jonsdatter, 1695-1767. 1761 blev gården delt mellem 2 sønner og de gamle tok ophold hos dem. Ø. Borge med besetning og avling blev vurdert til 900 daler, 450 på hvert bruk.

 

Bruk nr. 1.

Haakon Amundssøn, 1761-1773, arvet fra foreldrene. Han var født 1735 og døde 1773; g. 1761 m. Anne Olsdatter Furuvoll, født 1732. 4 barn:

1. Hans, 1762 - 1786,

2. Amund, se nedenfor.

3. Jakob, giftet sig inn på Tolerud,

4. Kirsti, 9. m. Tollev Skallestad. Enken Anne giftet sig påny med Halvor, N. Flåten, som drev gården inntil 1783.

 

Amund Haakonssøn, 1783-1825, arvet en anpart i gården og løste ut de andre arvinger Han var født 1764 og døde 1840. Gift første gang i Sande 1790 med Anne Kristensdatter, 1765-1807, død i barselseng. Annen gang g. m. sin første kones søster av samme navn. Søstrenes mor. Gonor Jørgensdatter, 1736-1810, bodde som enke hos sin svigersønn. Der var 8 barn (5, 3):


1. Amund, eiet N. Trolsrud i Sande,

2. Haakon, blev boende her, se nedenfor.

3. Anders, f. 1794, g. 1826 m. Elen Johanne Tollevsdatter, Ø. Skjeldrum, f. 1798, bodde i Sande, deres datter        Andrine var g. m. Olaus Rasmussen, Nordbyeiet,

4. Gunhild Johanne, f. 1799, g. i Sande 1830 m. Kristen Mathisen, Grytebakke,

5. Kristen, f. 1801,

6. Hans, bodde på Fjøset,

7. Anne Gorine, f. 1811,

8. Larine, f. 1814, 9. 1840 m. Jørgen Johannessen, tømmermester i Drammen.

 

Haakon Amundsen, 1825-ca. 1855, fikk skjøte av faren for 500 spd. Han var født 1790, tok ophold 1855 og levet-sine siste år som livøremann hos sønnen, død efter 1870. Hadde 1813 ektet Torine Gudbrandsdatter Imjelt 1792-1855. Vi kjenner 5 barn:


1. Gudbrand, blev født i Sande. hvor foreldrene levet de første år som gifte, om ham se nedenfor,

2. Anne Karine, g. m. Martin, V. Åserud

3. Maren Kristine,  g.m. Lars Engebretsen, Svarterud, se nedenfor

4. Anders Haakonsen. salmaker i Drammen,

5. Tollev, f. 1834, også salmaker i Drammen, død der 1917, g. 1863 m. Talette Marie Johnsdatter, Viulsrud,

f. 1841.

 

Gudbrand Haakonsen var den 9. og siste mann av denne gamle Borgeslekt som eiet bruket. Han var født 1815 og blev 1854  g.m. Anne Jørgine Nilsdatter fra Eiker, født 1818. Han døde 1861, og enken drev gården til 1875. Deres barn var: 1. Hans, f. 1854, 9. m. Wilhelmine Karine Gudbrandsdatter Holt. Han var skibsfører og omkom ved ”Farmand”s forlis ved Filtvedt 1920, 2. Thrine Gustava, f. 1857, g. m. Per Borge, 3. Gustava, f. 1861, g. m. Anton Johannessen Holt.

 

Maren Kristine,  g.m. Lars Engebretsen, Svarterud  fikk datteren:

 Hanna Thomine Larsdtr. f. 29.09. 1858 d. 1937

g. Theodor Christiansen f. 1849 d. 1891 fikk sønnen:

 Christian Martinius Christiansen f. 1877

d. 1954 g. Emma Josephine Hauge f. 07.11.1879 d. 1938  fikk sønnen:

 Reidar Hauge Christiansen f. 02.01.1910 d. 02.10.1989

g. 05.07.1936 Dagny Ask f. 27.02.1908  fikk datteren:

 Eva Hauge f. 19.12.1946

g. 26.05.1973 Svein Georg Asak f. 09.11.1945  fikk døtrene: 
Anne Catrine Asak f. 07.06. 1975
Merete Asak f.03.11.1978
Stine Grete Asak f. 4.10.81

 

 


Svein 1999

Konnerud Sogn. Side 486 i Skoger boka

Konnerud sogn utgjør vesentlig det høitliggende terreng som ligger mellem Strømsgodset og Skoger hovedsogn og i vest grenser til Nedre Eiker. Mot syd strekker det en lang smal tunge langs Verkenselven ned i hovedsognet og et litet bruk, Sagbakken ved veien mellem Svingen og Imjelt, ligger endog som en ø omgitt av hovedsognet på alle kanter. Sognegrensen blir således noget uregelmessig. Den går i skoghellingen nedunder selve Kollen til veisvingen nedenfor Lønnerud, derfra forbi Strømsletten over Haukås, svinger østom Skjerpholdt og følger sydover den lille bekk til Skjelsbekk, hvis navn likefrem betyr bekken som danner grenseskillet. Derpå går den lange tunge sydover på vestsiden av elven liketil denne nedenfor Holland løper sammen med Svarterudbekken. Grensen går så helt op igjen i nord til den lille bekk syd for Dalen og Halvkollrud og går så næsten rett i vest til grensen mot Nedre Eiker ved Nikkerud.

Oprindelig bestod Konnerud av bare 5 gårder, hvorav Eikholdt er den eldste, og hvis navn tyder på at den hører til den tidligst ryddede serie av gårder. De 4 andre er ”rud”gårder, ryddet antagelig efter vikingetiden, det er Gomperud, Eskerud, Grinderud og Konnerud, efter hvilken siste sognet noget uforklarlig har fått sitt navn. Til disse 5 gårder er senere kommet 2 andre, nemlig en del av Svarterud, som i verkets tid er kommet inn i dettes eiendomskompleks. Den er et langt smalt areal langs elven helt fra Holland og op til Halvkollrud og Tørkop nær Stordammen. Der var tidlig en del bruk her og ved auksjonen over verket blev disse solgt, og nogen er senere ryddet. Videre blev ved den store menighetsregulering 1843 gården Stubberud skilt fra Nedre Eiker og lagt til Konnerud.

Efter matrikkelfortegnelsen av 1904 hadde 33 parseller av Svarterud ca. 12 1/2 marks skyld tilsammen, 64 parseller av Eikholdt hadde ca. 25 1/4 mark, 17 parseller av Gomperud 4 1/4 mark, 32 parseller av Konnerud likeså ca. 4 1/4 mark, 16 parseller av Eskerud vel 5 mark, 14 parseller av Grinderud ca. 4 mark og 16 parseller av Stubberud 3 1/2 mark. Der falt altså på hele sognet omtrent 60 skyldmark fordelt på 166 matrikkelnummere. Herav var der dog en mengde tomter til sommerhytter kjøpt av folk vesentlig i Drammen og av like ned til 1 øres skyld, og denne art utparsellering er i de siste 25 år i stigende grad fortsatt.

Men også de egentlige jordbruk er på Konnerud sterkt utparsellert. Der var i 1904 kun 12 bruk på mere enn 1 marks skyld, og de største var av 3.64 (vesentlig vannfall), 2.63, 2.60, 2.54 og 1.87 marks skyld. Dette henger vesentligst sammen med at verket i sin tid hadde stykket ut gårdene til små bruk for en del av sine funksjonærer og arbeidere, som nok ved siden av den elendige lønn kunde trenge nogen støtte ved litt jordbruk. Ved verkets nedleggelse 1778 blev, som før nevnt, de fleste av disse folk selveiere; men de fleste av dem måtte søke å skaffe sig den største del av sin inntekt mest som håndverkere og dels som arbeidere. Der var blandt dem mange murere, tømmermenn, snekkere og smeder. De gikk Gamlebakkene til Drammen klokken 5 om morgenen og efter en lang arbeidsdag op om aftenen, hvorefter de stelte med jordstykkene sine. En av dem som bygget sig en stue gjorde efter endt dagsverk tur til Aserudsagen og bar derfra efterhånden de sagbord han behøvde til huset.

Mens grubedriften gikk, 1865-1875, og Bragernes gjenopbyggelse foregikk efter branden 1866, var der dog noget av en gullalder også for Konnerud.

Små biintekter skaffet man sig også ved å levere prainknær til Drammen; de var lette å finne på de grunne skogstykker deroppe. Omtrent alle de sopelimer som bruktes i byen blev levert fra Konnerud. Lars Solibergene var sin tids største sopelimsprodusent, og det tør nok være at hans bjerkeris har bidratt sitt til å gi mange gamle Drammensborgere god opdragelse og forbedret moral. Kvinnene bidrog sitt til innkomstene ved å spinne å veve, og om sommeren var alle som kunde krype og gå ute på bærsankning. I de trangeste perioder måtte alle små inntektskilder benyttes. Barlinkranser, briskebar, blomster, t. eks. mysk, blev solgt i byen, hvor folk flest var villige til å handle med de strebsomme Konnerudsogninger. Store penger blev der ikke av det, men fordringene var nøisomme.

Der er fullt op av skogholdt og bergknauser rundt hele sognet. ”En knokkelplett på kloden” kalte dikteren Hans Allum det. Men der er innimellem mange små men gode jordstykker som tilfellet er, hvor skiferen trer frem i dagen.

Konneruds noget egenartede eiendomsforhold gjør at dette sogn her må behandles på en litt annen måte enn de andre sogn. I disse er der tatt med bruk til 50 øres matrikkelskyld. På Konnerud må der skje en del undtagelser herfra, ved å ta med matrikkelskyld også under 50 øre. På den annen side kan ikke ethvert bruk og enhver familie på Konnerud omhandles i samme utstrekning som de gjennemgående større bruk i de andre sogn. En sådan fremgangsmåte vilde føre til at der blev en hel bygdebok for Konnerud, og sådant forbyr plasshensynet. Redaktøren har måttet skrue sitt oprindelige manuskript sammen til en tredjedel og opholde sig litt utførligere ved de mere kjente bruk og slekter og iøvrig gjøre behandlingen av stoffet noget summarisk. Utvalget vil selvfølgelig bli gjenstand for delte meninger og for kritikk, men denne skjebne blir jo enhver bygdebok tildel. Det bør anmerkes at på Konnerud kan det også av den grunn forsvares å ta med bruk av noget mindre enn 50 øres skyld, at brukene der er satt i en påfallende lav skyld. Dette blev redaktøren opmerksom på straks han begynte å arbeide med sognets historie. Det skal skyldes både at skylden oprindelig blev satt lavt, og at der siden den tid er ryddet mange nye akerstykker ved en hel del av brukene.

 

Gård nr. 79, Svarterud.  Side 488 i Skoger boka

Angående gårdens historie henvises til gård nr. 76 i hovedsognet.

 

Bruk nr. 1, Sagbakken, - ikke vår slekt

er den omtalte av hovedsognet helt omgitte parsell nede ved veien til Åserud Den har 46 øres skyld og er øiensynlig skilt ut pa samme måte som de mange andre Konnerudbruk, idet greven også eiet Svarterud. Peder Mortensen fra Grue, g. m. Gunhild Storksdatter Stubberud var bruker her.

 

Bruk nr. 2, Holland – vår slekt

er av de noget større bruk, av skyld 1. 18 øre, og ligger i den buktning sognet gjør ned mot Svarterud. Navnet skriver seg fra at her har bodd en mann som har hatt en forbindelse med Holland. Det ligger vakkert med en vidtstrakt utsikt over størstedelen av Skogers midtbygd.

Engebret Thoresen eiet stedet en årrekke. Han var fra Albjerk i Sigdal, født 1798, død 1865, blev i 1824 g. m. Helene Larsdatter Hallingrud også født 1798, død 1893. Han var medlem av kommunestyret og en duelig mann med hvem kaptein Smith gjerne allierte sig, "når han vilde ha drevet noget igjennem".

 

4 av barna vokste op:

1.  Andrine, g. m. Erik Veimot.

2.  Lars, f. 1830, g. 1853  m. Maren Kristine Haakonsdatter, Ø. Borge. Han var sjømann og slog sig senere ned som vognmann i Drammen. Deres barn var:

a. Julius Hagbarth, f. 1853, reiste til Amerika,

b.Thorvald, f. 1855, lokomotivfører, den velkjente ing. Fritz Larsen i Drammen er hans sønn.

c. Hanna Thomine, f. 1858, lever som enke i Oslo (1931),

d. Laura Marie, f. 1861, g. m. skibsfører Julius Johansen.

 

3. Thorvald, f. 6. september 1832, d. 23. mai 1907, som er den kjente kommunemann og sparebankdirektør, som vi senere kommer tilbake til.

 

  1. Edvard, f. 1840, salmaker i Drammen, død i Oslo, g. m. Olava Hovland fra Lier, en søster av fru Gustava Bruun.

Slekten videre opp til i dag:

Hanna Thomine Larsdtr. f. 29.09. 1858 d. 1937 Se ovenfor:

g. Theodor Christiansen f. 1849 d. 1891 fikk sønnen:

  Christian Martinius Christiansen f. 2.12.1877

d. 1954 g. Emma Josephine Hauge f. 07.11.1879 d. 1938  fikk sønnen:

 Reidar Hauge Christiansen f. 02.01.1910 d. 02.10.1989

g. 05.07.1936 Dagny Ask f. 27.02.1908  fikk datteren:

 Eva Hauge f. 19.12.1946

g. 26.05.1973 Svein Georg Asak f. 09.11.1945  fikk døtrene:

                Anne Catrine Asak f. 07.06.75

                Merete Asak  f. 03.11.78

                Stine Grete Asak  f. 04.10.81

 

 

 

 

Svein 2000

Jakten på Eva's far-far -  Christian Martinius Christiansen og hans familie.
Innledning:
Eva har lenge grublet på hvem hennes far-far var. Hennes far Reidar hadde ikke noen lykkelig barndom og han fortalte aldri noe verken til sin kone eller barn om faren sin. Hans foreldre ble skilt da Reidar var ca.12-13år. Det eneste Eva hadde kjennskap til  om far-faren var at han visstnok skulle hete Kristian Kristiansen!!??????

 1. Vi finner et gammelt notat Eva skrev på 70 tallet og som har ligget i dåpsboken til Anne Catrine hvor navnet var oppført som Christian Martinius Christiansen.

2. På statsarkivet finner vi på mikrofilm vigselsinnskriving for Reidars bror Chr. Edgar Christiansen hvor farens fødselsår er oppgitt å være 1877 og hvorav navnet på far-faren også ble bekreftet å være Christian Martinius Christiansen.

3. Søkte på folketellingen 1900 på Internett etter Christian Martinius Christiansen hvorav bare et funn i Norge som var i Sverdrupsgt. 2 i Oslo. Var dette rett person??

4. I riksarkivet under dåpsinnføringen til Reidar f:1910 finner vi navnet på en av fadderene som var Hanna Christiansen! Det samme navnet fant vi som Christian Martinius Christiansens mor under folketellingen 1900 hvilket var et sterkt indisia på at vi hadde funnet rett person med oppgitt fødested i Drammen.

5. Fant imidlertid ikke Christian Martinius Christiansen i kirkebøkene i Drammen. Vi var også usikker på hvilken kirke han tilhørte. Her står vi fast en lang periode.

6. Svein besøker byarkivet i Oslo i håp om å finne Christian Martinius Christiansen. Her får han hjelp av en meget imøtekommende og hyggelig ansatt i arkivet som heter Terje Bergersen. Han foreslår å finne frem fødselsattesten til Reidar f.1910 (Evas far). Dette er det offentlige dokumentet som jordmor fyller ut etter en fødsel. Her er faren alder oppgitt å være 32 år, hvilket stemmer med fødselsår 1877. Adressen er oppgitt å være Villa Skovlund på Ljan.

7. I bytelling for Kristiania 1923 finner vi Christian Martinius Christiansen i Bygdøy alle 78 sammen med sin kone Emma J. Hauge. Her er fødselsdatoen hans oppgitt for første gang, som var 2.12.1877.

8. I bytelling 1924 er det påført på orginalskjemaet med blyant hvor han er oppgitt å bo på sitt kontor!???  Hadde Emma og Christian Martinius Christiansen skilt lag på dette tidspunktet????

9. Etter råd fra Terje Bergersen besøker Svein Deichmanske bibliotek hvor det finnes en gullgruve for slektsforskere som søker etter personer som har bodd i Oslo etter 1898. Her finnes nemlig i et eget rom ALLE adressebøkene for Oslo for dette tidsrommet. 

10. Finner Christian Martinius Christiansen i adressebok for Oslo 1931 og følger adressen i sprang opp gjennom årene etter nedstående liste:

Kjente bosted og arbeidsadresser: 
År            Navn                          Privatadresse                tittel                        Firma/arbeidsadresse

-------------------------------------------------------------------------------------------------

1931        Chr. M. Christiansen       Dybwadsgt.7 1 etg.   Disponent                 Norsk Eskefabrikk - Akersgt.49b

1938        Chr. M. Christiansen         Kirkeveien 57 3etg  Disponent                  Norsk Eskefabrikk - St. Olavgt.3  

1947        Chr. M. Christiansen       Stensgt.38b 5 etg      Disponent                 Norsk Eskefabrikk - St. Olavgt.3

1952        Chr. M. Christiansen       Stensgt.38b 5 etg      Disponent                 Norsk Eskefabrikk - St. Olavgt.3

1953        Chr. M. Christiansen       Stensgt.38b 5 etg      Disponent                 Norsk Eskefabrikk - St. Olavgt.3

1954        Finner ikke CMC i adresseboken for Oslo

 

1957        Knut Christiansen                Vibes gt.31 5.etg.                Disponent                 Norsk Eskefabrikk - St. Olavgt.3

11. Han forsvinner imidlertid fra adressebøkene i 1954. Var han død på dette tidspunktet?? Samtidig finner jeg et annet navn knyttet til Norsk Eskefabrikk som er Knut Christiansen !  Kunne dette være sønnen til Christian Martinius Christiansen som han har fått ETTER at han ble skilt fra Emma???

12. Et annet tips jeg fikk fra Terje Bergersen viste seg også å være en gullgruve for slektsforskere. Han fortalte at Nasjonalbiblioteket (tidligere universitetsbiblioteket) hadde et biografiarkiv som var lite kjent. Her har det sittet bibliotekarer siden århundreskiftet og klippet ut biografier fra alle aviser, limt dem inn i bøker og katalogisert alle utklipp i et kjempearkiv. Terje mente det ville være en rimelig mulighet for at det fantes en biografi om Christian Martinius Christiansen, siden han var fabrikkeier. Og ganske riktig......... her fant jeg et avisutklipp fra Christian Martinius Christiansens 60 år dag i 1937 med bilde. Denne inneholdt en kort oppramsing av hans foretningsmessige meritter.

13. Tilbake på byarkivet etter noen dager avdekkes følgene fakta via bytelling for Oslo 1938. Her finner jeg på nytt Christian Martinius Christiansen sammen med sin kone Christine Charlotte Christiansen i Kirkeveien 57 i Oslo. På samme årstall finner jeg Knut Christiansen (se pkt.11) hjemme hos foreldrene sine i Krum gt.nr.2. Faren er Halvdan Teobald Christiansen og moren er Martha Johanne Antonia Christiansen.

14. BINGO!! Knut Christiansen er ikke sønnen til Christian Martinius Christiansen, men sønnen til hans 4 år yngre bror. Dette får jeg bekreftet ved å titte på navnene i folketellingen for 1900 som jeg hadde funnet mye tidligere og hvor alle søsknene til Christian Martinius Christiansen var ramset opp:

Christian Martinius Christiansen f.1877 (23 år)

Halfdan Teobald Christians. f. 1881, Drammen. (19 år)

Alfred Einar Gustav Christians. f. 1883, Drammen. (17 år)

Helma Theodora Christians. f. 1885, Drammen. (15 år)

Trygve Edgar. 1889, Drammen. (11år)

Signe Emilie Christians. f. 1891, Drammen. (9 år)

15. Status akkurat nå var at Christian Martinius Christiansen ikke fikk andre barn etter at han ble skilt og at hans nevø hadde overtatt bedriften Norsk Eskefabrikk. Imidlertid forsvinner også Knut Christiansen fra adresseregisteret i 1960 og navnet Eva Christiansen knyttes til Norsk Eskefabrikk. Ved å smugtitte på en folketelling fra 1942 (som frigis i år 2002) finner jeg at Eva er kona til Knut. Men er Knut også død i 1960????

16. Svein følger Eva og Norsk Eskefabrikk helt frem til 1976-77 hvor både hun og fabrikken forsvinner. Her stopper det helt opp uten noen nye tråder å nøste opp inntil Svein får en ide. Han ringer Oslo Kommune - kirkelig fellesråd, kirkevergens prosjekteringskontor og sier at han er på jakt etter graven til Knut Christiansen.
Her sjekker de i databasen og finner han med det samme på vår frelsers gravlund. Så spør Svein om hvem som har ansvar for stell og pass av graven, og får oppgitt navnet Eva Hestholm.

17. Hvem er Eva Hestholm?? Svein slår spent opp i telefonkatalogen og finner henne på Gamle drammensvei på Stabekk. Joda...... det viser seg at dette er Eva Christiansen som er gift på nytt og fått nytt etternavn.
Endelig har jeg funnet den første levende person som kunne berette om Christian Martinius Christiansen.

18. Det er 17. desember 1999 den dagen Svein ringer Eva Hestholm. Hun er meget hyggelig og imøtekommende, men sier hun har det litt travelt fordi hun faktisk har fødselsdag denne dagen. Hun forteller at hun har et familiebilde liggende med Christian Martinius Christiansen og flere fra hans familie som jeg gjerne kunne låne. Hun tar seg til og med tid til å ta imot meg rett før gjestene kommer og forteller en masse spennende detaljer.

19. Fra punkt 6 i denne beskrivelsen har Svein forsket på egen hånd uten at Eva har hatt kjennskap til hva som har foregått. Planen var å lage en kort biografi om Christian Martinius Christiansen og gi denne til Eva på hennes fødselsdag. (19.12.) Svein sitter oppe til klokken halv fire om morgenen og rekker å få ferdig dokumentet.

20. Eva våkner 19.12.99 og får "sin far-far" i fødselsdagspresang!!  


Svein 2000

Dato: 8.12.99 - Mitt søskenbarn Bjørn Bekkedal på besøk i kveld.
Slektsgrenen Bekkedal/Holtet
Jeg har lånt bygdebøkene for Sør Odal på Deichmanske bibliotek for et par uker siden, men har ikke hatt tid til å se etter slekten til Anne (Holtet) Bekkedals mor før i kveld. På side 70 i bind 2 finner jeg følgene:

Sitat fra bygdeboka:

V E S T R E   G L E D E N  B.nr. 24 HENRIK ANDERSEN Gleden døde i :1809, 58 år, og Kirsti Olsd. 52 år. ERIK ANDERSEN Gleden døde i 1831, 55 år, og enke Anne Olsd. i 1832, 71 år. Det er uvisst hvilken Gleden-plass disse bodde i. Først fra 1832 kan vi følge folka i Vestre Gleden:

HANS TOSTENSEN ca. 1805-53 ble gift 1832 med Olia Eriksd. fra Gleden 1811-53. (Olia var født på Taulseiet, og far hennes var Erik Andersen som er nevnt ovenfor, d 1831, så han flyttet vel fra Taul og hit. Det er uvisst hvor Hans Tostensen var fra. Han er ikke døpt i Odalen 1804-07.) Hans og Olia hadde barna Erik f 1833, g 1862 m Oleane Olsd. Dalsrud i Nord-Odal, Berthe f 1835, g 1858 m Engebret Pedersen Åsenga, Thore 1837-44,Andrea   f.1839, Marthea f 1841, Thore f 1845, Hans f 1848, Brede f 1850, g 1875 m Erika Engebretsd. Åsen (Bostad). Brede Hansen fikk 1872 sønnen Gulbrand med Marie Larsd. Fagerlia og i 1874 sønnen Lars med Marie Larsd. Leikvangnabben. Eldste sønn Erik Hansen tok over plassen:

ERIK HANSEN f 1833 ble g 1862 m Oleane Olsd. fra Dalsrud u. Tannes i Mo i Nord-Odal f 1837. Barn: Olivia f 1862, Hans f 1865, Ole f 1868, Gulbrand f 1871, Emil f 1874, Arnt f 1878. Erik var den siste husmannen her. Husa stod tomme lenge.

Hva som skjedde videre:
Jorda (ca. 20 mål) ble helt fra 1901 ble brukt av Anders Gleden. Datteren hans Johanne Andersd. Gleden, forteller om et liv i slit og sorg:
Far druknet i Glomma etter en fyllefest på skysstasjonen Sundby da jeg var 14 år. Jeg måtte reise fra min tjeneste hos Martin Vestby og til Kongsvinger for å kjøpe kiste og svøp. Hjemme herjet tuberkulosen, og siden la jeg min mor, bestemor og alle mine søsken til hvile etter tur. På bruket var det nok å gjøre for å skaffe det daglige brød.

Gulbrand Elverheim kjøpte også Vestre Gleden i 1944. Det er sønnen Alf som har skjøte på Vestre Gleden i dag.

Sitat slutt fra bygdeboka:

Oppsummering og konklusjon:
Peder Eriksen f:1838  og  Andrea Hansdtr. f:1839 var foreldrene til til Anne Pedersdatr. Holtet f.1877 (Eller min bestemor Anne Bekkedal som er en betegnelse som er bedre kjent.)
Vi finner i folketellingen i år 1900 at Andrea var fra Vestre Glæden under b.nr.24 i Sør Odal.
Her på denne eiendommen finner vi henne igjen (Andrea f.1839) på side 70 i bygdeboka for Sør Odal bind II, hvor hennes foreldre er oppgitt til å være HANS TOSTENSEN ca. 1805-53 gift 1832 med Olia Eriksd. fra Gleden 1811-53.
Faren til Olia Eriksd. er oppgitt å være Erik Andersen død 1831. Olia var født på Taulseiet, og far hennes flyttet vel fra Taul og til Sør Odal. Det er uvisst hvor Hans Tostensen var fra. Han er ikke døpt i Odalen (I tidsrommet 1804-07.)

Svein 2000

Dato: 2.12.99
Slektsgrenen Bekkedal/Holtet

Jeg har lenge lurt på hvordan mine besteforeldre i Bekkedal (Alfred og Anne) ble kjent med hverandre?? 

Jeg fant i folketellingen 1900 følgene....

Alfred Hansen f:1879 Feiring
Anne Pedersdtr. f:1877 N.Odal

Begge jobbet som tjenestefolk på gården Øvre Styren i år 1900 og bodde i drengstuebygningen. Dette var bare snaut 1 år etter at Anne fikk Harald utenfor ekteskap og to år før Aslaug ble født (1902).
Jeg anser det derfor som SVÆRT sannsynelig at det var her disse to traff hverandre første gang!!

Sjekk selv i folketellingen hvor Alfred oppholdt seg i år 1900.

Sønnen til Anne (utenfor ekteskap) (Se Harald h?) bodde hos foreldrene og var født  6.2.1899 og ikke i år 1900 som det er angitt tidligere. Se selv i folketellingen: NB! Kilde i 2016 viser at folketellingen er feil, Gravstøtten til Harald Bekkedal viser fødselsdato 23.2.1900 og død 06.03.1988.


Haralds mormor og morfar var :
Peder Eriksen f:1838
Andrea Hansdtr. f:1839

Svein 1999

Date: Wed, 17 Nov 1999 18:09:18 +0100
To: SLEKTGRENEN - Bekkedal/Holtet
From: Svein Asak <asak@vardak.no>
Subject: Fant masse om min (Svein Asak's) mor-mors foreldre

Til alle på mailinglista Bekkedal/Holtet

Anne Catrine og jeg var en tur på riksarkivet en drøy times tid mandag 15.11. Kveldens fangst var informasjon om min mor-mors foreldre (bestemor bekkedal) eller om du vil Anne Catrines tipp-oldeforeldre på Bekkedal/Holtet grenen.

I kirkeboken for Sand - Nord Odal fant vi følgene:
Anne Pedersdtr. Holtet. (Min og alle mine søskenbarns felles bestemor Bekkedal)
Født: 19.04.1879
Døpt: 06.07.1879 (Film NOR1-99 side 59 døpt nr. 69)
Konf: 01.10.1893 (Film NOR1-1162 side 128/129 konfirmert nr.24)
(Konfirmert med karakteren "godt" i prestens notater :)

Som foreldre var oppført både under dåp og konfirmasjon:
Far: Peder Eriksen Holtet u.Rovilstad født: 1838
Mor: Andrea Hansdtr. født 1839

Faddere under dåpen var:
Foreldrene selv samt,
husmann Hans Jørgensen - Rovildstadstuen,
husmann Søren Pedersen - Lieshagen,
pige Matea Jørgensdatter - Gjeddevannberget

Nå som vi var sikre på etternavnene, søkte vi i folketellingen for år 1900 og fant familien til Anne på husmannsplassen Holtet under gård nr. 24 Bruks nr.1 Rovelstadholtet. Her bodde det 8 personer på det tidspunktet.
Her finner vi også Annes nyfødte barn utefor ekteskap (Harald) med følgene spesielle påskrift i folketellingen:
Barnets Fader kjendes ikke. Tilnavnet blir da formentlig Harald Rovilstadholtet. BFl.

Tillegg 8.12.99 - Bjørn Bekkedal (mitt søskenbarn) fortalte ved et besøk hos meg i dag at han kunne huske at navnet til Harald sto oppført i en mannskapsliste i televerket med betegnelsen Harald Eriksen Bekkedal, hvilket skulle tilsi at faren het Erik!! Dette bekreftes i bygdebok for Nord Odal s.690 som forteller at Erik Eriksen, Nordstua Rovelstad f.1874 - d.1956 er faren. Haralds fødselsdato er oppgitt å være 23.2.1900.
Slutt på tillegg.

Rovelstadholtet.
---------------
Hans Olsen fra Rovelstadmoen var husmann i Holtet i 1865. (Ikke i vår slekt) Da bodde Peder Eriksen med sin kone Andrea Hansdtr. og deres ca. 2 år gamle sønn i Sør-Odal på gården Ødegaard som losjerende og yrket var "sagarbeider". hvilket vi ser av folketellingen i 1865:

Plassen (Holtet i Nord Odal) ble i 1866 tatt over av Peder Eriksen fra Sjølie u. Rovelstad 1838-1928 som hadde giftet seg i 1864 med Andrine Hansdtr. fra Gleden i Sør Odal 1836-1910.

Åtte av barna levde i 1910 hvor en var dratt til Amerika. Peder Eriksen fikk skjøte på plassen i 1908 for kr.1200,-
Han solgte bruket i 1911 til sønnen Hermann Pedersen f:1883 for kr.1450,-. I 1927 ble eiendommen gjennom et auksjonsskjøte overført til Ole Hansen Kjærnli for kr.6.100,-.

Alle barna til Peder og Andrea (inklusive bestemorBekkedal) har jeg lagt inn i slektsdatabasen min som du finner
ajourført her:

Det er uoverensstemmelser i alderen til Andrea Hansdtr. i 2 kilder. Korrekt dato/årstall skal jeg med det første få bekreftet gjennom kirkebøkene. Da vil vi sannsyneligvis også finne foreldrene.
Siste 2014: Dette er nå gjort og vi har funnet ytterligere 3 slektsledd


Svein 1999

Forespørsel til Universitetet, seksjon for navnegransking.

Dato: 19.11.99
Til Tom Schmidt
Seksjon for navnegransking

Universitetet i Oslo
Pb. 1011 Blindern
0315 Oslo
Tlf. 22 85 43 76/75

Min oldefar på farsiden ryddet en eiendom på Braskereidfoss i Våler i Solør. Han kalte eiendommen "Libæk" eller Libekk i den moderne formen.
Jeg finner imidlertid mange steder som heter det samme her: http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Har du peiling på hva som kan være opprinnelsen til navnet????

På forhånd takk for svaret :))

Svar:
At 09:56 19.11.1999 +0100, you wrote:
>Kjære Svein Asak,
>
>Som du ganske riktig påpeker, er Libekk et ikke helt ualminnelig navn (jeg
>fant sju i hele landet med denne skrivemåten i matrikkelen), og i Våler
>finnes det på gnr. 35 Sjurderud (bnr. 15) og gnr. 67 Knausen (bnr. 15). De
>høye bruksnummerne understrekker at det er relativt unge bruksnavn, noe
>også skylda indikerer, hhv. 70 og 15 øre.
>Navnene kan imidlertid for den saks skyld være eldre, altså at et eldre
>naturnavn ble overført til eiendommen. Navnet Libekk er rett og slett
>sammensatt av li og bekk, og KAN bety bekken som renner ned gjennom ei li,
>men i enkelte tilfeller kan nok forleddet være navnet på en eldre gård Li.
>Man kan heller ikke se bort fra at navnet er en konstruksjon, og jeg har
>mistanke om at det er tilfellet m.h.t. Libekk under Knausen. Som du ser av
>matrikkelen het eieren Einar Bredalen, og under gnr. 44 Vålbekken, der det
>er fem navn som begynner med Li, het eieren av bnr. 74 Lieng Harvey
>Bredalen. Kanskje er det en sammenheng her? Det er i alle fall materiale
>for en liten feltundersøkelse. Lykke til.
>

Email senere på dagen:
>Kjære Svein Asak,
>Jeg kom på en annen mulig tolkning av Libekk, som kanskje kunne ha noe for
>seg. Som kjent har mange mindre plasser og bruk fått oppkallingsnavn, ikke
>minst etter kjente byer (og land) på kontinentet. Slik er Lybekk et ganske
>alminnelig navn - jeg har funnet 19 i 1950-matrikkelen, bl.a. fra Eidskog,
>Tynset, Løten og Vang i Hedmark.
>Som kjent har Våler itakisme, og Lybekk ville her uten videre bli til
>Libekk. Kjøper du den?

 29.11.99 - Besøk på riksarkivet sammen med Gille