Biografi til: Jørgen Rikardsen
Ane (1516)Jørgen Rikardsen 1597-1682
En svigersønn tok over gården. Lagrettemann (1516)Jørgen Rikardsen 1597–1682. Han var bruker her fra 1620 tallet og til 1681. Han var gift med datteren til (3034) Gunner. Det var (1517) Ambjørg
Gunnersdtr. d.1659. De fikk 4 barn:
Gunner Jørgensen Ca.1620 Sigrid Enersdtr.
(758) Gudbrand Jørgensen 1628 1702 (759) Boel Jensdtr. fra Rud i Gjerdrum
Truls Jørgensen Ca. 1642
Dorte Jørgensdtr. Mons Eikeberg
(1516)Jørgen løste inn en pantsatt del av gården i 1647, slik at han eide 2/3 av gården. Tre år senere eide han hele gården.
(1516)Jørgen var prestens medhjelper, og i 1664 hører vi at han var gjestgiver. Disse to vervene lot seg vanskelig forene. Vinteren 1669 ble han stevnet av futen fordi han "forleden juledag etter prekenen anstilte seg usømmelig med drikk og fylleri, og ikke søkte kirken den ganske jul".
(1516)Jørgen svarte at han var syk i en 14 dagers tid. Han ble allikevel dømt til å bøte 10 daler til de fattige. "Hva angår hans embete som prestens medhjelper og om han skal stå åpenbart skrifte, derom henvises for prosten og geistlig øvrighet."
Tre av barna og (1516)Jørgen Rikardsen 1597-1682 selv utstedte et pantebrev på 15 lispund (halve gården) til sønnen (758)Gudbrand Jørgensen 1628 - 1702. Brevet ble tinglyst sommeren 1669, og Mons Eikeberg opplyste at han hadde fått 20 daler "for sin anpart". Dette jordegodset skulle være arvefalt etter at (1517)Ambjørg Gunnersdtr. døde i 1659. Halvor Kokstad opplyste at han var nærmeste odelsmann til å løse godset, så det er mulig at faren eller moren hans var fra gården Åmot. I 1673 pantsatte (1516)Jørgen 10 lispund i gården til Peder Pedersen Møller i Kristiania som brukspant i 9 åremål (= 27 år) for 40 daler.
(758) Gudbrand løste i 1678 inn den parten av gården som faren hadde pantsatt noe år tidligere. Pantet var overtatt av presten Ole Evensen, og (758) Gudbrand ga presten til gjengjeld bevilling på å bruke halvparten av Åmot-sagen som tidligere. Når presten døde skulle hans sønn Ole Olsen og arvingene hans "nyte samme sag deres livstid uten betaling", men skulle yte halvparten ved felles vedlikehold av saga.
Kort før jul i 1681 tinglyste (1516)Jørgen et gavebrev på 5 lispund, som han hadde gitt til sønnen (758) Gudbrand og kona hans (759)Boel Jensdtr. "for deres bekostning til hans livsbrød og endelig begravelse, som de alene skulle utstå".
Sommeren etter i 1682 da faren (1516)Jørgen Rikardsen 1597-1682 døde, stevnet futen (758) Gudbrand fordi han hadde "gjort begravelsegjestebud etter sin far på tredje påskedag". Gjestene ble også stevnet som var begge Rogstadmennene, Botolf Skei, Ola Vestby, Jens Fossum, Mons Eikeberg, Knut Åmot og Per Fossum. (758) Gudbrand ble dømt til å betale høyeste brevbrudd på 6 ¾ daler. Gjestene slapp med å betale ¾ daler hver.