Biografi til: Jøran Guttormsdtr
(762) Ole var den siste som brukte hele Hønsi. Etter at han døde fortsatte moren og etter hvert de yngre brødrene hans å bruke en halvdel av gården. (Se søndre Hønsi i bygdeboken). Men enken (763) Jøran Guttormsdtr fortsatte å bruke den andre halvparten av gården. Hennes brukerpart ble i skattemanntallet i 1666 oppført som bruker av 30 lp i gården, d.v.s. halvparten, sammen med Eskild Eriksen ca. 1637 - 1690 fra Mellom Berger på Aurskog.
Enken (763) Jøran Guttormsdtr. var nok forlovet med Eskild Eriksen ca. 1637 - 1690, som var sambruker med henne her på gården. Noe giftemål ble det imidlertid ikke noe av da Eskild i stedet giftet seg med Kjersti Gjestsdtr. fra Søndre Hauger i Lørenskog og flyttet dit. Hun fortsatte å bo på gården, og hennes brukerpart i 1660-70 årene ble omtalt som ryttergård og fri for skatt. Senere i 1680-90 årene ble hun oppført som skattebetalende bruker på Hønsi, sammen med Anders Hansen som brukte Hønsi Søndre. Hun var en av de få enkene som ble omtalt med eget navn i skattelistene fra den tiden. Det vanlige var bare å føre opp "Enche" uten eget navn.
Enken (763) Jøran Guttormsdtr beholdt nok en maktposisjon i nærmiljøet også etter at svogerne var døde, og inngiftet svigerinnens nye mann som ble hennes sambruker på gården. Men hennes brukertid hadde nok ikke vært problemfri. Den endte med den omtalte rettsaken fra 1696, på en tid der hun også var oppført som bruker på nabogården Størsrud. Hun eide også parter i Lier i Aursskog og hadde mange kontakter i bygdene sørøst på Romerike. I 1670 stevnet hun flere bønder på Setskog fordi hun ikke hadde mottatt oppgjør for tobakk og andre varer som hennes avdøde mann hadde solgt til dem. Blant de nevnte var Siver og Sten Hverven, Syver Graverholt, Peder Fagermoen, Åsmund Skjeggenes, Torbjørn Åmot og Mattis Tangen. De skyldte henne mellom 2 og 7 riksdaler. Det kom frem at fienden (svenskene) hadde tatt noe av tobakken. På Hverven var han som skyldte penger, Steffen, slått i hjel av svenskene, og enka etter han slapp å betale for tobakken.
(763) Jøran Guttormsdtr fortsatte nok ikke handelsvirksomheten til mannen. Året før den store rettsaken i 1669 hadde hun stevnet en del bønder på Aurskog og Blaker for gjeld til sin avdøde mann, men det er ikke opplyst hva slags gjeld dette var. Hun satt som eier og skattebetalende bruker på halve Hønsi til 1693. I skiftet etter henne fra 1700 var bruttoformuen nesten 72 riksdaler, nettoen 54 riksdaler. Det var ikke store summer for en mektig kvinne. Det ser ut til at hennes eierpart i Hønsi på drøyt 15 lp tunge 1 bp smør ikke var med i summene. Hun trappet nok ned egen virksomhet og etterlot seg bare en hest og fem kuer samt noe småfe. Datteren (381) Anne Olsdtr. og hennes mann (de var ikke gift) hadde bodd på Hønsi og det var dem som faktisk hadde drevet gården etter at (763) Jøran Guttormsdtr var blitt eldre. Datteren hadde fått barn med denne samboeren som bodde der, men de hadde ikke giftet seg.